slutter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; slutteren, sluttere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slutteren
ubestemt form flertall
sluttere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu`t:ər]
BETYDNING OG BRUK
foreldet
; fangevokter
SITATER
-
den for øvrig unge, sympatiske slutter [meddelte] meg (jeg har forresten aldri forstått hvorfor en mann som nettopp har begynt, kalles en slutter) at avisen hadde stilt den nødvendige kausjon