Det Norske Akademis Ordbok

slumpe

slumpe 
verb
BØYNINGslumpet, slumpet, slumping
UTTALE[slo`mpə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra middelnedertysk slumpen 'lykkes tilfeldig'; jf. slump
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 utføre (noe) på slump
EKSEMPLER
  • slumpe i vei
  • slumpe sammen brøddeigen
SITATER
  • han slumpede ned i sit glas af ølflasken
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VII 350)
  • vi finner denne slompingen meget beklagelig
     (Dagbladet 1927/61/3/1)
  • bruk desilitermål, det lønner seg ikke å slumpe
     (Aftenposten 29.07.1986/6)
2 
med formelt subjekt
 inntreffe, hende tilfeldig
SITATER
  • han er vel bare en fusentast, men det kunde jo slompe at han var klok
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 190 1931)
  • [det kunne] slompe at barna fra forskjellige gårder i grenden gikk rett på hverandre
     (Sigurd Hoel Prinsessen på glassberget 108 1939)
  • det slumper vel at det er noen [syke]?
     (Axel Jensen Ikaros 83 1957)
UTTRYKK
slumpe til
tilfeldig (ofte ved et heldig treff) komme til (å gjøre)
  • et og andet av disse skrifterne hadde Siri slumpet til at læse
     (Peter Egge Inde i Fjordene 363 1920)
  • filmen om den stumme, pianospillende Holly Hunter, som hun slumpet til å se på video
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
2.1 
komme tilfeldig (til et sted, i en posisjon e.l.)
EKSEMPEL
  • hun slumpet innom kafeen
SITATER
  • hine to nye repræsentanter [var] slumpede ind i konstitutionskommitteen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 442)
  • fantes det flere tysk-svenske e-bånd bak kulissene i 1945 som K. slumpet borti?
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)