Det Norske Akademis Ordbok

slukker

slukker 
substantiv
BØYNINGen; slukkeren, slukkere
UTTALE[slo`k:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av slukke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
især om eldre forhold
 person som slukker, har til arbeid å slukke
 | jf. lyseslukker
2 
især om eldre forhold
 redskap, innretning til å slukke (særlig lys) med
; lyseslukker
SITAT
  • [han hadde] sat slukkeren paa lyset
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 314 1900)