Det Norske Akademis Ordbok

slubbert

slubbert 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; slubberten, slubberter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slubberten
ubestemt form flertall
slubberter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu´b:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form slubbert, avledet med suffikset -ert av dansk slubbe 'bevege (seg) skjødesløst; henge løst eller slapt'; jf. slubbe
BETYDNING OG BRUK
1 
nedsettende
 doven, likeglad fyr
; slappfisk
; laban
; lømmel
SITATER
  • [de klager over] at vi ere nogle uefterrettelige slubberter
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 119 1865)
  • [vi har] annet å gjøre enn å kjøre av veien for dig, din slubbert
     (Aftenposten 1931/425/2/2)
  • kanskje gutten var en slubbert og en lommetjuv for alt jeg visste
     (Zinken Hopp Arven fra Adamson 83 1969)
  • jeg bruker språket som en slubbert, jeg slurver
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 173 1999)
2 
brukt i mer godslig tiltale eller omtale
 fyr
SITAT