slore
verb
BØYNINGsloret, sloret, sloring 
preteritum
sloret
perfektum partisipp
sloret
verbalsubstantiv
sloring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slo:`rə]
ETYMOLOGI
jf. islandsk slóra 'gå og drive, somle', muligens av norrønt sloðra (að) 'slepe seg frem'; i denne
betydningen trolig etter norrønt
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
henge og slepe etter
2
transitivt, arkaiserende, sjelden
dra, slepe på
SITAT
-
gaa paa bryggerne og slore fisk
3
dialektalt
gå og drive