slintre
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; slintren, slintrer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slintren
ubestemt form flertall
slintrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli`ntrə]
ETYMOLOGI
til dialektalt slintre (verb), muligens til dialektalt slente 'gli til siden, gå snikende omkring'; trolig beslektet med slentre
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
lort
; møkk
2
dialektalt, overført,
især som skjellsord
dårlig person
2.1
sjelden
SITAT
-
bedre en herremands frille end hver mands slintre