slinte
substantiv
BØYNINGen; slinten, slinter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slinten
ubestemt form flertall
slinter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli`ntə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse; muligens til slintre
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
levrede slinter i bloddammen paa jordgulvet