slingrekant
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd slingre
BETYDNING OG BRUK
oppstående kant på bord (særlig på båt eller annet befordringsmiddel)
som skal hindre gjenstander i å skli ned fra bordet ved slingring
SITAT
-
[fergen har] fine respatexbord med slingrekant i tre(Motor 2005/nr. 10 LBK)