Det Norske Akademis Ordbok

slindre

slindre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLslindret, slindret, slindring
preteritum
slindret
perfektum partisipp
slindret
verbalsubstantiv
slindring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli`ndrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av slinde
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, skogbruk
 hugge til tømmerstokker slik at sidene blir flate
; slinde
2 
dialektalt, skogbruk
 fjerne bark i strimler (fra tre, tømmer)
; slindbarke
; slinde
3 
dialektalt
 flette (tråder e.l.)
SITAT
  • halsringingen [på strikketrøyene] er gjerne kantet med bånd som kan være vevd eller slindret
     (Anne Kjellberg et al. Strikking i Norge 34 1987)