slinde
verb
MODERAT BOKMÅLslindet, slindet, slinding 
preteritum
slindet
perfektum partisipp
slindet
verbalsubstantiv
slinding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli`ndə]
VARIANTslindre
ETYMOLOGI
jf. dansk dialekt slinde 'tilhugge grovt'; svensk
dialekt slindog 'skjev', trolig til germansk *slend 'gli,
la gli'; jf. slind
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, skogbruk
slindbarke
SITATER
-
trær ligger splintret, kvistet og slinnet under den harde medfarten [i raset] nedover fjellsidene(Aftenposten 1950/383/2/5)
-
slinding kan fint kombineres med syrefelling. I årtier var det et kvalitetskrav at stokker til ved måtte være slindbarket med to til fire slinder, mens løvtre som var syrefelt før 15. juli kunne leveres uslindet hvis det hadde fått ligge seks uker med løv(Lars Mytting Hel ved 41 2011)