Det Norske Akademis Ordbok

slinde

slinde 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLslindet, slindet, slinding
preteritum
slindet
perfektum partisipp
slindet
verbalsubstantiv
slinding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sli`ndə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk dialekt slinde 'tilhugge grovt'; svensk dialekt slindog 'skjev', trolig til germansk *slend 'gli, la gli'; jf. slind og slindre
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, skogbruk
 hugge til tømmerstokker slik at sidene blir flate
2 
dialektalt, skogbruk
 fjerne bark i strimler (fra tre, tømmer)
; slindbarke
SITATER
  • trær ligger splintret, kvistet og slinnet under den harde medfarten [i raset] nedover fjellsidene
     (Aftenposten 1950/383/2/5)
  • med blinkøksa slindet han av litt bork på det treet han valgte ut, slindet av en strime bork på begge sider
     (Mikkjel Fønhus Villgås flyr mot nord 37 1968)
  • slinding kan fint kombineres med syrefelling. I årtier var det et kvalitetskrav at stokker til ved måtte være slindbarket med to til fire slinder, mens løvtre som var syrefelt før 15. juli kunne leveres uslindet hvis det hadde fått ligge seks uker med løv
     (Lars Mytting Hel ved 41 2011)