slenter
substantiv
BØYNINGen; slenteren, slentere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slenteren
ubestemt form flertall
slentere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sle´ntər]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
(dyret) oter
SITAT
-
plutselig ser man en skygge dukke opp ved land helt uforvarende. Da er det slenteren (oteren) som er ute og farter(Jakt – Fiske – Friluftsliv 1954/nr. 3/71)