Det Norske Akademis Ordbok

slenger

slenger 
substantiv
BØYNINGen; slengeren, slengere
UTTALE[sle`ŋ:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av slenge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som går (ledig) og slenger
; dagdriver
2 
individ, gjenstand eller fenomen som opptrer, viser seg enslig og tilfeldig
SITATER
  • her gik en slænger iblandt
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 30 1923)
     | om lyr
  • det er ikke en enkelt slænger, det er ikke to eller tre ind iblandt, men lutter makrel saa kvikt han kan dra
     (Gabriel Scott Kilden 112 1918)
  • [fuglene] var slengere som ikke hadde tilhold på eller ved vår kyst
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1932/34/2/2)
  • middelaldrende i suverent overtall, men også noen yngre slengere
     (Pål Gerhard Olsen Rødt regn 74–75 1992)
  • [vi var] omgitt av Øyvinds mange kompiser og noen få slengere som vi kjente fra Hamresanden
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 4 115 2010)
3 
politikk
 tilfeldig personstemme til kandidat fra annen valgliste enn det partiet man stemmer på
 | jf. kumulere
SITATER
  • [NN på det upolitiske folkepartis liste] fikk hele 850 stemmer. Herav var henved 200 «slengere» fra høire
     (Tidens Tegn 1931/246/7/2)
  • etter andre gangs opptelling viste det seg at SV fikk det siste mandatet på bekostning av Fremskrittspartiet med en slenger i overvekt
     (an.no (Avisa Nordland) 13.09.2011)