Det Norske Akademis Ordbok

slektning

slektning 
substantiv
BØYNINGen; slektningen, slektninger
UTTALE[sle`ktniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av slekt med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
person som man er i slekt med
EKSEMPLER
  • være slektninger
  • en fjern slektning
SITATER
  • [keiserens] unge slægtning
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 38 1873)
  • [man tok] ind til venner og slægtninge
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 309)
     | skyldfolk
  • [de] skal til en slektning i Drammen som fyller 40 år
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
2 
dyr, plante som tilhører samme klasse eller kategori som et annet dyr, en annen plante
 | jf. slekt
EKSEMPEL
  • blåhvalens nære slektninger
SITAT
  • hårfrytle blir bare omkring 25 cm høy på det meste, men dens nære slektninger blir mye større
     (Knut Fægri Norges planter I 46 1958)
2.1 
gjenstand eller fenomen som fremtredende fellestrekk med en annen gjenstand, et annet fenomen
 | jf. i slekt (med)
SITAT
  • filmen og drømmen er nære slektninger
     (Finn Skårderud Federico Fellini 98 1999)