sleipe
substantiv
BØYNINGen; sleipen, sleiper 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sleipen
ubestemt form flertall
sleiper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slæi`pə]
ETYMOLOGI
avledet av sleip
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
sleipt lag, dekke
; slim
2
dialektalt
svart skogsnegl