Det Norske Akademis Ordbok

slaveri

slaveri 
substantiv
BØYNINGet; slaveriet, slaverier
UTTALE[slavəri:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av slave med suffikset -eri; jf. nedertysk slaverij, tysk Sklaverei
BETYDNING OG BRUK
1 
især om nord-amerikanske forhold før og under borgerkrigen
 det å holde slaver (som samfunnsinstitusjon)
SITAT
  • kjæmpe for slaveriets ophævelse
     (C.J. Hambro Taler 48 1931)
1.1 
forhold (som minner om forholdet mellom) mellom herre og slave
SITATER
  • jeg har henslæbt både min barndom og mine første ungdomsår i et gyldent slaveri
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 78 1873)
  • hun oppfatter sitt ekteskap … som et reint slaveri
     (Dag Solstad Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige 121 1984)
  • godseierne var selvstendige fyrster på godsene sine, mens bøndenes situasjon lignet mer og mer på slaveri
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
muntlig
 det å slave
; hardt, ensformig (lønns)arbeid
SITATER
3 
om norske forhold på 1700- og 1800-tallet (1861–65)
 (fengselsstraff sonet i) straffanstalt i festning hvor personer dømt for grovere forbrytelser ble holdt i forvaring og bar fangejern
SITATER
  • [rettsvesenet] foranstaltede dem indsatte i tugthusene og slaverierne
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 25)
  • [mange] blev dømt og kom paa slaveriet
     (Peter Egge Inde i Fjordene 125 1920)
  • Elveplassen kunde komme paa slaveriet for [tyveriet]
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 61 1920)
  • det var nu slaveri baade for at flytte grænseskjel og at hugge i anden mands skog
     (Hans Aanrud Fortællinger I 234 1923)
  • Ole Høiland førtes nu tilbage til Akershus og indsattes i slaveriet
     (Rudolf Muus Ole Høilands Penge 11 1898)