slaure verb BØYNINGslauret, slauret, slauring preteritum slauret perfektum partisipp slauret verbalsubstantiv slauring UTTALE[slæu`rə] ETYMOLOGI beslektet med slore BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt gå likegyldig og slepe føttene ; gå og late seg ; somle 2 dialektalt arbeide slurvete ; sjuske
