slaure
verb
MODERAT BOKMÅLslauret, slauret, slauring 
preteritum
slauret
perfektum partisipp
slauret
verbalsubstantiv
slauring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slæu`rə]
ETYMOLOGI
beslektet med slore
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
gå likegyldig og slepe føttene
; gå og late seg
; somle
2
dialektalt
arbeide slurvete
; sjuske