Det Norske Akademis Ordbok

slatten

slatten 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLslattent, slatne
nøytrum
slattent
flertall
slatne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sla`t:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med slatt eller dialektalt og dansk slatte 'sjuskete og grisete kvinne'; jf. suffikset -en; beslektet med slanten; jf. dansk slatten, nedertysk slattig, sladdenig 'slapp', slatterig, sladderig 'sjuskete, skitten', svensk slattrig 'slatten, doven'
BETYDNING OG BRUK
1 
løs
; slapp
SITATER
2 
innsunken
; slunken
SITAT
  • en slatten skrot
     (Gabriel Scott Blaaskjæl 135 1923)