kippe substantiv BØYNINGen; kippen, kipper genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kippen ubestemt form flertall kipper UTTALE[çi`p:ə] ETYMOLOGI jf. middelnedertysk kiffe 'hytte' og engelsk kip 'enkelt losjihus' BETYDNING OG BRUK foreldet tarvelig bevertningssted ; kneipe SITAT jeg hadde gaatt rundt i alle kipper og høl (Oskar Braaten Bams 188 1921)
