Det Norske Akademis Ordbok

slaraffenland

slaraffenland 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slara´f:(ə)n-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Schlaraffenland; navn på fabelland hvor arbeid er en last og dovenskap en dyd, hvor stekte duer flyr i munnen på en, og pølser vokser på gjerdene; første ledd Schlaraffe 'doven person som lever rikt og godt', av middelhøytysk slūraffe 'doven person, dovenpeis', sammensatt av slūr 'treg eller lettsinding person' og affe 'ape'
BETYDNING OG BRUK
lykkelig land hvor man lever sorgløst dagdriverliv i overflod
SITATER
  • skomagerlauget i Abdera bør ei vente, at nogen kan skabe dem et Schlaraffenland
     (Drammens Tidende 01.04.1830/2/1)
  • det er … ikke saa skraasikkert, at «udviklingen» fører os til noget slaraffenland
     (Vor Tid 1894/224 Sven Moren)
  • utopien [tar] ofte form av slaraffenland
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 28 1986)
  • selv et ganske lite barn forstår at det ikke er meningsfylt å få alt du peker på. Det finnes nok av oppbyggelige fortellinger om overflødighetshorn og slaraffenland som formidler dette budskapet
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 45 2022)