Det Norske Akademis Ordbok

slankern

slankern 
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av slanke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
på slankern
muntlig
 i gang med å slanke seg
  • jeg skal se om vi har noe kaffebrød, sa han. … – Ikke til meg, jeg er på slanker’n
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)