slagbrand substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI av norrønt slagbrandr; jf. slag og brand BETYDNING OG BRUK om eldre forhold stor og tung (ofte jernskodd) stokk eller stang brukt som rambukk ; slagbom SITAT det første støt av slagbranden tørnet mot portfløien, saa hele taarnet ristet (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 223 1927)