skåte
substantiv
UTTALE[skå:`tə]
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
stang, stake til å drive en båt frem med (særlig over
elv)
2
| jf. bolteskåte, kantskåte
; jf. også skodde
SITATER
-
han skjøv skaaten for indenfra
-
han svev bort til skabet, men stansed med haanden paa skaaten
-
han slo skåten fra gluggen og kikket ut