skyttel
substantiv
UTTALE[ʃy`t:(ə)l]
ETYMOLOGI
av norrønt skutill 'spyd'
BETYDNING OG BRUK
veving, ofte brukt i sammenligning
hult teinformet redskap av tre som spolen med veften anbringes i, og som man slår frem
og tilbake mellom trådene i renningen
| jf. tein
SITATER
-
– Der er strømpedisken! pekte Berit, og smatt foran mig gjennem damemassen som en skyttel(Gunnar Larsen To i Oslo 20)
-
innføringen av den moderne skyttelen medførte en forbedring av spinnemaskinen