Det Norske Akademis Ordbok

skymring

skymring 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃy`mriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til skymre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 skumring
SITAT
  • så gik hun turer i haven og fortalte ham det med stolthed; men taug med, at hun især gik dem i skymringen
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 307 1889)