Det Norske Akademis Ordbok

skyming

skyming 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skymingen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skymingen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃy:`miŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til skyme, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 skumring
SITATER
  • under dem laa dalen i blaa skyming
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 204 1911)
  • lampen klarte det ikke bedre end som til skymning
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 56 1919)
  • i skymningen maatte karene ut og gjøre stellet
     (Ole Edvart Rølvaag Riket grundlægges 8 1925)
  • hun hadde vært ute og bedt i skymmingen … det var første gang han Hans kom over henne med tiggerposen
     (Nini Roll Anker Små avsløringer 107 1937)
UTTRYKK
sitte/holde skyming
ta en pause i arbeidet (for å hvile, prate sammen e.l.) når mørket faller på, før man tenner lys
 | jf. skumringstime og kveldsete
  • [hun dro ut høy] da de andre holdt skjømming
     (Sigurd Sivertsen Helmer Rise 92 1928)
  • jf.
     
    folket sov skjømming
     (Sigurd Sivertsen Helmer Rise 120 1928)
  • i skumringstimen satt de «skymming» i kjøkkenet med vedovnsdøren åpen for å få lys til nødvendig håndarbeide
     (Per Fugelli Doktor på Værøy og Røst 27 1977)
  • tar tradisjonen tilbake med å sitte skjømming
     (nrk.no 21.10.2015)