Det Norske Akademis Ordbok

skut

skut 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skuten, skuter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skuten
ubestemt form flertall
skuter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt skúti 'utoverhengende berg; bergheller'; beslektet med skyte
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 fremspringende, utoverhellende bergvegg
2 
dialektalt
 fremspringende (del av) tak
SITAT
  • [jeg ville] staa i ly for regnet under takets skut
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 62 1925)
UTTRYKK
gjøre/slå skut
skygge med hånden over øynene
  • Børre slog skut for øinene og saa op
     (Hans Aanrud Fortællinger I 132 1923)
  • han [satte] haanden over øinene, gjorde skut og stirred saa langt fremover veien dernede, som han kunde se
     (Hans Aanrud Fortællinger II 63 1923)
3 
dialektalt
 skur bygd opp til husvegg, dannet ved forlengelse av taket
 | jf. bordskut
3.1 
i gamle hus på Jæren
 utbygning i hver ende av huset med yttermurer av kampestein, brukt som torvskjul
4 
dialektalt
 skur, hytte bygd av bar og trestenger
; barskut