Det Norske Akademis Ordbok

skurrilitet

skurrilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skurriliteten, skurriliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skurriliteten
ubestemt form flertall
skurriliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skurilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin scurrilitas (genitiv scurrilitatis), avledet av scurrilis; se skurril; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 det å være skurril, burlesk, bajasaktig
2 
sjelden
 lavkomisk, burlesk, tåpelig spøk, påfunn e.l.
SITATER
  • jeg har fremstillet hr. H.s vending: at Satan selv er hofmarskalk i helvede som en smagløshed … saadanne scurriliteter ere uforenelige med vore begreber om det religieuse foredrag
     (J.S. Welhaven Samlede verker III 262)
  • [William Butler Yeats’ versdrama] «Countess Kathleen» med de mest fantastiske skurriliteter, men også med en fin poetisk grunntone, lå til grunn for librettoen
     (Morgenposten 29.01.1959/5)