Det Norske Akademis Ordbok

skunk

skunk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skunken, skunker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skunken
ubestemt form flertall
skunker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skoŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk skunk, fra algonkin
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 | jf. stripeskunk
SITATER
  • overført
     
    det luktet skunk av den helligheita som maatte gjemme sig bort for at trives
     (Ole Edvart Rølvaag Peder Seier 70 1928)
     | det var noe motbydelig ved
  • jeg foretrekker en tiger for en skunk
     (Aksel Sandemose Årstidene 1−6 (1999) 319)
1.1 
i flertall
 
skunker
skinn, pelsverk av skunk
SITAT
  • skinn var spent ut på veggene [i jegerens hytte], andre hang i rammer: mink og mår, grevling og skunk
     (Johanna Bugge Olsen Præriekyllingen danser 105–106 1968)