skulme verb BØYNINGskulmet, skulmet, skulming preteritum skulmet perfektum partisipp skulmet verbalsubstantiv skulming FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[sku`lmə] ETYMOLOGI avledet av skulm BETYDNING OG BRUK dialektalt trekke øyenbrynene ned ; skule SITAT du skulmer om dig som ulven (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 234)
