skufle
verb
MODERAT BOKMÅLskuflet, skuflet, skufling 
preteritum
skuflet
perfektum partisipp
skuflet
verbalsubstantiv
skufling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sko`flə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
; måke
; skyve
; kaste
EKSEMPEL
-
skufle snø, grus
SITATER
-
med fingrene skufled [hun] fløden fra melkeringen ned i en skål
-
[det gjaldt] at skufle skavlerne væk
-
hoppende sølvmynter, der skufledes ud og ragedes ind over de mange grønne rouletbord
-
arbeiderne ombord paa [dampskipet] synes at være smittet av [dets] stilfærdighet og skufler Torreviejas skatte uten den larm og skraal, som er lossende sjaueres vis
-
skufle fraserne ut| kaste på porten, hive overbord
-
fangsten [dvs. silden] skufles i rummet
-
[torv og muld] som Alli hadde skuflet op i haug
-
hun ser Barte-Vanger’n … skufle de bortfløyne papirene sine i en haug
-
jeg går tilbake til fjøset og gjør rent etter dyrene. Skufler møkka ut på møkkahaugen(Ingeborg Arvola Kniven i ilden 144 2022)
UTTRYKK
skufle til
kaste, fylle igjen (grav e.l.)
-
de grov hænne ned, de skoflede til
-
oppe paa [teglsteinstaket] holdt man paa at skufle ned de store, frosne skavler, der hang faretruende udover tagrenden
-
Johan Bojer Samlede verker I 86
skufle til seg
overført
sope, grafse (verdier, penger e.l.) til seg
-
de fleste [var] forbitrede paa denne ene enkelte, som skuflede saa forfærdeligt til sig
2
sjelden, refleksivt, om hjuldamper
bevege seg fremover (med skovl)
SITAT
-
de tre dampskibe skufler sig under høitryk over golfen