skuffel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skuffelen, skufler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skuffelen
ubestemt form flertall
skufler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sko´f:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schuffele
BETYDNING OG BRUK
1
spadelignende redskap hvor bladet har oppbøyde kanter
SITATER
-
nu laa sneen tjuk. Hverken plog eller skuffel hadde rørt den
-
mændene luter ved gry, over skuflene
-
måken står i garasjen, ved siden av skuffelen(Johan Harstad Ambulanse LBK 2002)