Det Norske Akademis Ordbok

skuespille

skuespille 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskuespilte, skuespilt, skuespilling
preteritum
skuespilte
perfektum partisipp
skuespilt
verbalsubstantiv
skuespilling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku:`əspilə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skuespill; jf. tysk schauspielen
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
 opptre, spille i skuespill
SITAT
  • talent? til at vise dere frem, til at skuespille
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 163 1915)