Det Norske Akademis Ordbok

skuer

skuer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; skueren, skuere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skueren
ubestemt form flertall
skuere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku:`ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skue med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
især bibelspråk
 profet
; seer
SITATER
  • [barn som sier] til skuerne: I skulle ikke skue for os
     (Jes 30,10; 1930: profetene)
  • en merkelig og fruktbar blanding av videnskapsmannen, sværmeren og skueren
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1938/47/2/1)