Det Norske Akademis Ordbok

skueplass

skueplass 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Schauplatz; jf. skue
BETYDNING OG BRUK
1 
teater
 plass, scene hvor skuespill fremføres
SITATER
  • Rossing, den danske skuepladses berømte prydelse
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 145)
  • den gamle teaterbygningen hadde gjort tjeneste som byens skueplass i temmelig nøyaktig hundre år
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
2 
overført
 sted hvor noe (uvanlig) foregår
 | jf. krigsskueplass
EKSEMPEL
  • historiens skueplass
SITATER
  • sceneriet, den hele skueplads [for eventyrene]
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 62)
  • [gymnassamfunnet ble] skuepladsen for fanatiske og fantastiske sammenstøt
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) IV)
  • informasjonens skueplass, [TV-]skjermen
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • det er Oslo som er poetens skueplass
     (Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 165 2019)