Det Norske Akademis Ordbok

skråne

skråne 
verb
BØYNINGskrånet, skrånet, skråning
UTTALE[skrå:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skrå (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
ha skrå retning, stilling
; helle
EKSEMPEL
  • gulvet, terrenget skråner
SITATER
  • ager og eng skraanede op imod [bergene]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 55 1879)
  • bakken skraaner mod sør
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 371)
  • Gert og Jenny gik … nedover den skraanende sti
     (Sigrid Undset Jenny 294 1911)
  • et lite vinslot med skraanende vigner nedenfor murene
     (A-magasinet 17.03.1927/4 Axel Otto Normann)
  • terrenget skrånet lett nedover
     (Ailo Gaup Trommereisen 176 1988)
  • et skjevt gulv som skråner nedover i det ene hjørnet
     (Olav Angell Oslo i skumring 190 1991)
  • en bred knaus skråner ut i vannet
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
  • [hybelleiligheten] på Tøyen hadde et tak som skrånet fra omtrent midt i rommet og ned mot de lave vinduene
     (Thomas Hansen En ambolt av en viss størrelse LBK 2003)
2 
gjøre skrå
 | jf. avskråne