Det Norske Akademis Ordbok

skruppel

skruppel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skruppelen, skrupler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skruppelen
ubestemt form flertall
skrupler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skru´p:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Skrupel, fra latin scrupulus, grunnbetydning 'liten spiss stein'
BETYDNING OG BRUK
1 
måling
1.1 
eldre lengdeenhet lik 1/12 linje (0,1764 mm)
1.2 
eldre vektenhet for apotekervarer (i Norge = 1,24 g)
2 
mest i flertall
 nagende tvil om hvorvidt en mening eller handling er (moralsk) riktig
; samvittighetsnag
; betenkelighet
 | jf. skruppelløs
EKSEMPLER
  • være uten skrupler
  • moralske skrupler
SITATER
  • [lampen] volder mig da ingen skruppel
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 77 1873)
  • jeg trode, at en såkaldt frigjort mand forstod at sætte sig ud over alle skrupler
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 137 1886)
  • noget at gjøre sig skrupler over
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 213)
  • han var begyndt at faa religiøse skrupler
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 58)
  • vi havde lidt skrupler ved dette
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 263 1903)
  • du er uten skrupler når det gjælder kvinder
     (Helge Krog Blåpapiret 29 1928)
  • folde hendene fromt men ikke ha skrupler med å ta ågerpris
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
  • vanlige, menneskelige reaksjoner som angst, fortvilelse, skrupler, skyld
     (Kjersti Ericsson Far og mor LBK 1998)