BØYNINGskrullet, skrullet, skrulling
preteritum
skrullet
perfektum partisipp
skrullet
verbalsubstantiv
skrulling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til skrulle (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
oppføre seg som en skrulle, en tullete, tåpelig person
SITAT
-
etter å ha fjaset i «Valentine’s Day» og skrullet i «Alice i Eventyrland», har hun [filmstjernen] ikledd seg en tyngre rolle igjen(Dagsavisen 03.12.2010/29)
2
muntlig
oppføre seg som en skrulle, en (feminin) homofil mann
SITATER
-
med en salig kombinasjonen av sang og show er julen nok en gang offisielt skrullet inn av Oslo fagottkor(blikk.no 12.12.2009)| jf. ringe inn
-
mer enn «skrulling». Skeive dager handler ikke bare om festing og parademarsj(Aftenposten Aften 16.06.2011/41)