skrukne verb BØYNINGskruknet, skruknet, skrukning preteritum skruknet perfektum partisipp skruknet verbalsubstantiv skrukning FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[skro`knə] ETYMOLOGI avledet (inkoativ) av skrukkete BETYDNING OG BRUK mest dialektalt bli skrukkete, rynkete
