skrukke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skrukken, skrukker 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skrukken
ubestemt form flertall
skrukker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skro`k:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
liten kurv, lite spann e.l. av never, bark, sponer
SITAT
-
Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 400 1904