skrukke
verb
MODERAT BOKMÅLskrukket, skrukket, skrukning, skrukking 
preteritum
skrukket
perfektum partisipp
skrukket
verbalsubstantiv
skrukning, skrukking
UTTALE[skro`k:ə]
ETYMOLOGI
avledet av skrukk
BETYDNING OG BRUK
1
lage rynker, folder, skrukker i
; krølle
EKSEMPLER
-
skrukke pannen
-
skrukke en kjole
SITATER
-
ansiktet hennes skrukkes ihop av et underfundig smil
-
så vil hun komme inn i entreen … med et bittelite, spørrende smil, og kanskje skrukke nesen sin slik at fregnene flytter seg
-
ta [rispapiret] opp uten at det brettes eller skrukkes og legg det på et kjøkkenhåndkle(Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
1.1
refleksivt
skrukke seg
slå rynker, folder
; bli krøllete
; skrumpe sammen
SITAT
-
skrukker sig hjerterne, smyger sig sindene
2
krype sammen
; sitte sammenbøyd, foroverbøyd
SITAT
-
[han] sat fremme i baaten og skrukket med optrukne skuldre over helligdommen [hostien]