Det Norske Akademis Ordbok

skrubbert

skrubbert 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skrubberten, skrubberter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skrubberten
ubestemt form flertall
skrubberter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skru´b:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skrubbe med suffikset -ert
BETYDNING OG BRUK
skrubb (med langt skaft)
SITATER
  • [tømmer]stokkene ble grundig behandlet med såpe og skrubbert
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 232 1955)
  • pøser, skrubberter, spyleslanger
     (Svend Rønning Taperens bord 87 1977)