Det Norske Akademis Ordbok

skrollert

skrollert 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; skrollerten, skrollerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skrollerten
ubestemt form flertall
skrollerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skrå´l:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet med suffikset -ert av eldre dansk form skrolle 'sinnsforvirring', fra middelnedertysk schrul 'anfall av galskap, dårlig lune, hemmelig nag'; jf. også nederlandsk schrollen 'skjelle, surmule', beslektet med skrulle og skrullete
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 skrullete person
; skrulling
SITAT
  • doktrinernes og skrollerternes tid
     (Jonas Lie Niobe 141 1893)