Det Norske Akademis Ordbok

skrittgjenger

skrittgjenger 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; skrittgjengeren, skrittgjengere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skrittgjengeren
ubestemt form flertall
skrittgjengere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd -gjenger
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 (person eller) dyr (særlig hest) som beveger seg i skrittgang
2 
overført
 person som holder envist fast på sine tilvante meninger
 | jf. sålegjenger
SITAT
  • en gammel skridtgjengers samlede stedige nøkternhet
     (Ejlert Bjerke Frie fugle 47 1910)