Det Norske Akademis Ordbok

skritte

skritte 
verb
MODERAT BOKMÅLskrittet, skrittet, skritting
preteritum
skrittet
perfektum partisipp
skrittet
verbalsubstantiv
skritting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skri`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av skritt
BETYDNING OG BRUK
1 
om menneske eller hest
 gå med (rolige, verdige) skritt
; gå i skrittgang
SITATER
  • langt derborte skritter en struds
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 145)
  • han skridted sindig afsted over gravene
     (Peter Egge Hjærtet 15 1907)
  • hesten skrittet ut på den øde veien
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
1.1 
ridning
 sette (hest) i skrittgang
SITAT
  • [rytteren] havde skridtet sin hest
     (Morgenbladet 1895/441/2/1)
2 
bevege seg eller forsere noe i ett stort steg
SITATER
  • badekosen var allerede spolert. Hun skrittet ut av karet
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • du venner deg fint til å skritte over en stabel med lister, unngå en glipe i gulvet, ikke ha varme på badet
     (Torun Lian Undrene i vår familie LBK 2008)
  • jeg måtte skritte over enda en søledam
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 30 2022)
3 
bevege seg med lange eller raske, energiske skritt
SITAT
UTTRYKK
skritte på
gå raskere og med lengre skritt
skritte ut
ta lange (og raske) skritt
  • hvis hun gikk fort, var det kanskje en mulighet for å unnslippe …? Hun skrittet ut
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
skritte opp
måle opp (en strekning, lengde) med skritt
  • jeg skridtet op råken
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 480 1897)
  • [han] maalte med øiet og skridtet op og gjorde overslag
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 284 1913)
4 
idrett
 ta flere skritt med ballen enn det som er tillatt (dvs. tre i håndball og ett i basketball)
SITAT
  • Renate … skritter, men dommeren ser det ikke
     (Victoria Kielland Dammyr 100 2016)