Det Norske Akademis Ordbok

skrin

skrin 
substantiv
BØYNINGet; skrinet, skrin
UTTALE[skri:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt skrín, via middelnedertysk schrīn, fra latin scrinium, grunnbetydning 'rund beholder'
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 utsmykket helgen- eller relikviekiste, ofte formet som et lite hus med gavltak
 | jf. helgenskrin, relikvieskrin
SITATER
  • kong Olafs skrin
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 181 1872)
  • Razin [hadde] reist på pilegrimsferd til klosteret … for å se det hellige skrinet som ble oppbevart der
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
liten transportabel kiste, kasse, eske med lokk (og lås), brukt til å oppbevare verdisaker eller andre gjenstander i
 | jf. juvelskrin, pengeskrin, smykkeskrin, syskrin, ferdaskrin, reiseskrin
SITAT
  • gang på gang må hun ta fram brevet fra skrinet det ligger i, for å se på det
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
2.1 
om eldre forhold
 liten kiste brukt som avtrede
; nattskrin
2.2 
om eldre forhold
 rom (med lokk) bak i vogn
; vognskrin
3 
overført, nedsettende, sjelden
 lite tiltrekkende kvinne
SITAT
  • han virket så mye friskere og mer djevelsk enn henne, det gamle skrinet, som bare hadde sittet og vært nebbete sommer efter sommer
     (Vetle Lid Larssen 2 88 1990)