Det Norske Akademis Ordbok

helgenskrin

helgenskrin 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
(kostbart) utsmykket skrin (ofte i form av en kirke), hvor helgenrelikvie oppbevares
SITATER
  • kong Olafs helgenskrin
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 144 1872)
  • helgenskrin med knokler av Guds hellige menn og kvinner ble båret i triumf gjennom Frankrikes hovedby
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 64 1989)