skriken substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[skri:`k(ə)n] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til skrike BETYDNING OG BRUK litterært, foreldet det å skrike ; skriking SITAT mors skriken og skjælden (Sigrid Undset Jenny 191 1911)
