skribleri - Det Norske Akademis ordbok

skribleri

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; skribleriet, skriblerier

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

skribleriet

ubestemt form flertall

skriblerier

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[skribləri:´]

ETYMOLOGI

avledet av skrible med suffikset -eri

BETYDNING OG BRUK

verdiløst litterært produkt

; smøreri

SITAT

tror du virkelig at disse skribleriene er noe verdt

(Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)

noe som er skriblet ned

SITATER

[av ditt utsagn] tog jeg anledning til at kalde hiint mit skriblerie et orakelsvar

(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 84 (1829) Jørgen Moe)
materialet [til biografien] spenner fra skriblerier på en avrevet papirlapp til lange, sirlige brev

(Tore Rem Sin egen herre XV 2009)

| fra forord