Det Norske Akademis Ordbok

skrible

skrible 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLskriblet, skriblet, skribling
preteritum
skriblet
perfektum partisipp
skriblet
verbalsubstantiv
skribling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skri`blə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk scribble eller tysk skribeln, skribbeln, fra senlatin scribillare, avledet av scribere 'skrive'
BETYDNING OG BRUK
1 
skrive, forfatte (overfladisk eller rutinemessig)
SITATER
  • hver mand som ikke skribler
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 169 1925)
  • han kunne sitte og skrible en halv dag, men da han leste igjennom det, var det bare uvesentligheter
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
2 
skrive slurvete
; rable
EKSEMPLER
  • skrible ned noen ord
  • skrible på veggene
  • skrible noe i margen
SITAT
  • hun hadde sett initialene NB før. Skriblet ned på en serviett
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)