Det Norske Akademis Ordbok

skrelling

skrelling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; skrellingen, skrellinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skrellingen
ubestemt form flertall
skrellinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skre`l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt skrælingar, skrælingjar, betegnelse for person som tilhørte urbefolkningen på Grønland og i Vinland
BETYDNING OG BRUK
foreldet, om forhold i norrøn tid
 innbygger av Grønland eller den delen av Amerika som kaltes Vinland
skral, skrøpelig person
; svekling
; stakkar
SITATER
  • din usle tyndbenede skrælling
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 54 1883)
  • hver skrælling lægger slig en magt på livet, som om verdens frelse, al menneskenes sjælehelse, var på hans skrale skuldre lagt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 12)
  • i sarkofagen er selv Krøsus en skræling
     (Sigmund Jensen Hvite dverger, svarte hull 404 2002)
  • jeg fikk lyst til å gi stolen hans et puff så han falt, skrælingen
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)